Svenska företag i Colombia

Skanskas kraftverksbygge

BARN&UNGDOM I COLOMBIA:

Fakta och statistik, reportage och vittnesmål över en dramatisk situation för den unga generationen.

KAMPEN FÖR FACKETS  ÖVERLEVNAD I COLOMBIA:

Reportage under 15 års bevakning av den fackliga rörelsen i Colombia av journalisten Dick Emanuelsson, ansvarig utgivare för ANNCOL.

1998:
Reportage från FARC-gerillan

"Gerillan är vårt enda försvar mot mördarna"
(kortare version publicerad i Aftonbladet-Söndag 27 dec. 1998)

Två månader hos
gerillan i Colombia

Kvinna i  gerillan:"Varför skulle inte vi kunna måla våra läppar röda"?!

1988:
REPORTAGE FRÅN DEN COLOMBIANSKA GERILLAN:

 * Tre dagar på hästrygg på väg mot gerillan

* Så lever gerillan

* Latinamerikas levande 'Che Guevara'

* "Colombias folk är på väg att vakna"

* Länkar-Enlaces

- Plan Colombia er en plan for krig!

USAs militære støtte til Colombia setter fredsprosessen i fare.

Av Dick Emanuelsson,
Nyhetsbyrået ANNCOL. (oversatt fra svensk av Thomas Johansen). (Artikkelen er noe forkortet i forhold til originalen)

I disse dager skal den amerikanske kongressen ta stilling til det største militære håndslaget til den colombianske hæren noensinne. Men nå advarer mange, bl.a. Amnesty og senator Edward Kennedy, om at militærstøtten kan forverre den væpna konflikten og torpedere fredsprosessen. 

President Andres Pastrana og hans utenriksminister de Soto har reist verden rundt for å samle økonomisk støtte til ”Plan Colombia”. I begynnelsen ble planen presentert som en plan for sosiale investeringer i nye jobber, infrastruktur og reformer på landsbygda for bøndene som ikke har noe annet alternativ enn å dyrke kokablad. Men etter hvert har konturene i planen mer og mer utkrystallisert seg - som en opprustning av de væpnede styrkene som vi sjelden har sett maken til.  For årene 2000 - 2001 ber Bill Clinton kongressen om å fatte vedtak om å utbetale 1 573 millioner dollar. Herav skal 954 millioner anvendes i år 2000 - mer enn 60 ganger militærstøtten for 1995. Bare Egypt og Israel mottar mer i militær støtte fra USA enn Colombia gjør. 
 

Av de 1 573 millionene skal 1 335 millioner anvendes direkte til først og fremst armeen, men også til flybårne styrker, til marinen og til politiet. De resterende 15 prosentene, 238 millioner, skal gå til å modernisere rettssystemet, til ”skolering av de militære i menneskerettigheter” og til bekjempning av kokaavlingene. 

Sagt i materielle termer skal hæren få 33 nye Black&Hawk- og 30 Huey-helikoptre, bestykkede angrepshelikoptre av samme type som ble brukt i Indokina. Det skal opprettes to nye antigeriljabataljoner i hærens regi, under påskudd av å bekjempe narkotikakartellene. 

Nordamerikanske militære rådgivere på høyt nivå skal gi militær assistanse på alle områdene innafor det militære apparatet: Logistikk, sikkerhets- og etterretningstjeneste, utdanning i hvordan kampflyene og hærenhetene skal kunne opptre samordnet med den nye sofistikerte militære utrustningen som USA gir til de colombianske militære. 

Bekjemper man narkokartellene på denne måten? spør mange seg. Hvordan er det mulig at den hæren som betraktes som en av de verste forbryterne mot menneskerettighetene skal få ta imot disse gigantiske summene? For det ble ikke færre menneskerettsbrudd i løpet av 1999, da de militære styrkene mottok 289 millioner dollar. Tvert imot slo de alle rekorder. 

Ikke mindre enn 1 863 colombianere ble drept i 402 massakrer i løpet av 1999. Det er 34 massakrer per måned, eller 155 ofre på 30 dager, ifølge landets folkeombudsmann. Tallene kan sammenliknes med 1994, da 448 mennesker mistet livet. De paramilitære dødsskvadronene stod ansvarlige for det meste av dette, mens geriljaen og hæren stod for et mindre antall. Men ifølge geriljaen har deres aksjoner vært rettet mot dødsskvadronene som kler seg i sivil og utfører den skitne jobben som hæren tidligere gjorde i all offentlighet. 

Amnesty International sa i en uttalelse 11. januar i år at ”mens alliansen mellom den colombianske hæren og de paramilitære består, kan den nordamerikanske militære hjelpen overføres til den skitne krigen.” I klartekst innebærer økonomisk støtte til den colombianske hæren en finansiering av de barbariske operasjonene som dødsskvadronene utfører. 
 

Venstresiden og folkebevegelsene anklager dessuten president Pastrana for å tale med to tunger. Presidenten lar aldri en sjanse gå fra seg til å snakke seg varm for fredsprosessen med FARC - samtidig som han forsikrer urolige politikere i EU og til og med i USA om at ”Plan Colombia” styrker menneskerettighetene og at det derfor er så viktig at berørte land bidrar til freden i Colombia gjennom å støtte hans prosjekt økonomisk. 

Men et bevis på at Pastrana gjennomgår en politisk personlighetsspaltning kom noen dager før nyttår. Da la Pastrana ned veto mot et lovforslag fra parlamentet som ville ha kriminalisert folkemord og ”forsvinning”. Dette vetoet ble fordømt av FNs stedlige representant i Bogotà, svensken Anders Kompass, som mente at det er nødvendig at loven blir vedtatt hvis menneskerettighetssaken skal ha noen troverdighet. 

Egentlig handler ”Plan Colombia” om å militært svekke, for til slutt å knuse, FARC-geriljaen. USA har hele tiden uttrykt sin skepsis og nesten åpne mostand mot fredsprosessen som ble innledet for ett år siden. Da ble et område like stort som Sveits demilitarisert. 
USA bruker nå kokaavlingene som argument for å bruke større økonomiske ressurser og delta mer aktivt på hærens side i borgerkrigen mot den fienden som de kaller for ”narkogerilja”. 

Samtidig pågår og fordypes fredsprosessen. FARC krevde helt fra starten av at denne skulle foregå ”med ansiktet vendt mot folket”.Derfor ble nylig fredssenteret ”Villa Nueva Colombia” innviet i den demilitariserte sonen. Der er det installert alle slags kommunikasjonsmidler, som TV, radio og Internet, og dit kan folk ringe eller skrive. 
 

Det 42 000 kvadratkilometer store området har gjennomgått en stor forandring i løpet av året som har gått. Lørdag for to uker siden presenterte geriljalederen Raul Reyes en rapport over hva man har oppnådd:  Mer enn 250 kilometer nye veier er blitt bygd, og man har reparert like mange kilometer gammel vei. Tjue broer er blitt bygd over elver og vann. 64 gater er blitt asfaltert. Det er blitt gjennomført massive vaksinasjonsprogrammer, der mer enn 20 000 innbyggere er blitt vaksinert bl.a. mot den dødelige gule feberen. Den høye mordraten, som lå på 366 mord per år, er blitt redusert til åtte personer. Ran og kriminalitet er praktisk talt blitt eliminert. Vern av flora, fauna og fisken i elvene er blitt innført for å ta vare på naturen. Flere byer har fått elektrisitet, og det er blitt bygd helsestasjoner og skoler. 

Samtidig advarte Reyes mot at ”Plan Colombia” kan kaste om kull all denne sosiale og fredelige utviklingen, som egentlig burde stå som et forbilde for resten av landet som er inne i en krig som handler om liv eller død for mange colombianere - noe som ikke minst folkeombudsmannens statistikk viser. 

- ”Plan Colombia” er en plan for krig, ikke for sosiale reformer. Den handler om å forbedre den militære stridskapasiteten hos hæren, under dekke av å bekjempe narkohandelen. Egentlig dreier det seg om å utøve den statlige undertrykkingen mot arbeidernes protester, understreket Reyes som påpekte at det aldri kan bli en ekte fred så lenge IMFs nyliberale politikk fortsetter i landet.