Val utan demokrati i Colombia
 

Av Thomas Johansen,
Internasjonal leder i Sosialistisk Ungdom (SU)

Søndag 31. mai er det presidentvalg i Colombia. Etterfølgeren til
president Ernesto Samper skal velges. Men valget skjer uten at det er
reelt demokrati i landet. Mer enn halvparten av colombianerne avgir
overhodet ikke stemme, og presidentkandidater i Colombia har for vane å
finansiere kampanjene sine med penger fra narkokartellene. Men verst av
alt er den politiske undertrykkinga som opposisjonen i Colombia er offer
for. Våre kamerater i venstrepartiet Unión Patriotica (UP) har fått
omkring 4 000 av sine medlemmer myrdet over en tiårsperiode. Flere av
partiets fremste ledere, blant andre to partiledere, to
presidentkandidater og fem senatorer er blitt myrdet. Av de opprinnelig
21 borgermestrene fra det første frie borgermestervalget 1988-1990, er
bare to i live idag.  Granskningskommisjoner fra Amnesty International,
American Watch og EU-parlamentet har konstatert at Unión Patriotica er
utsatt for «fysisk likvidering». Dette er bakgrunnen for at UP i dette
valget ikke kommer til å stille opp med noen presidentkandidat. Istedet
oppfordrer man colombianerne til å stemme blankt som en protest mot det
politiske systemet.
 

Ifølge en rapport fra USAs utenriksdepartement fra 1997 står de såkalte paramilitære gruppene for nær 70 % av de politiske drapene i Colombia. Folk blir drept i landet hver dag, og det er landarbeidere, menneskerettsaktivister, fagforeningsfolk og opposisjonspolitikere som blir slakta ned. I fleire byer i Colombia har dødsskvadroner gått rundt og skutt folk etter navnelister. Nå frykter man for at blant andre en rekke av fagforeningslederne i landet er satt på dødslistene.
 

Modige colombianske menneskerettsarbeidere og advokater arbeider for å
få fram sannheta, og for å oppnå rettssikkerhet, demokrati og trygge
arbeidsforhold for politiske opposisjonelle, for landarbeidere og alle
andre som trenger det. I løpet av det siste året er det blitt ennå
farligere å arbeide for rettferdighet i Colombia. I april ble den kjente
advokaten og professoren Jose Eduardo Umana Mendoza skutt ned og drept.
Han holdt blant annet på med sakene til flere fengslede fagforeningsfolk
og medlemmer av Unión Patriotica.  I USA er Colombia blitt en het potet.
Landet som i mange år har gitt opplæring og utstyr til den colombianske
hærens bøller vurderer nå hvordan situasjonen kan ”stabiliseres”.
Geriljabevegelsene gjør det godt for tida, og amerikansk etterretning
frykter for at de skal ta makta. Resultatet kan bli at Colombia blir
neste offer for amerikansk intervensjon - og et nytt Vietnam.
 

Colombia er et land langt, langt borte, med 10 ganger så mange
innbyggere som Norge men med liten handel med oss. 55 % av innbyggerne – drøyt 20 millioner mennesker -  lever under fattigdomsgrensa. Jord- og plantasjeeiere, oljeindustrienog utenlandske selskaper stikker av med det meste av profitten på landets produksjon. I dette landet blir folk drept fordi de krever sin rett til demokrati, til fagorganisering, til jordfordeling og velferd. Demokratiforkjemperne i Colombia er avhengig
av at Norge og andre land begynner å reagere på de paramilitæres og makthavernes undertrykking av sitt eget folk. Det at vi bryr oss kan faktisk utgjøre skillet mellom liv og død. Når valgkampen i Colombia nå er over, er kampen for demokratiet så vidt begynt.